Apartment Dreamvalley
Åndalsnes / Isfjorden
Norge
Bestill nå for vinteren 2024!
--> til bestillingskalenderen
Skina's Journal (2)
16.03.2015 - Dag 1
Mens Micha sov som en tømmerstokk etter den strabasiøse turen, var søvnen min mer som en nybakt mor. Alltid ett øye åpent og ett øre rettet mot hundegangen, alle sanser våkne. Helt gratis. Ingenting skjedde. Alle 3 Fellis sov gjennom natten; Josy som alltid ved siden av sengen min, Shunka i hulen og Skina i sin nye, vakre boks. Dag 1 i det nye hjemmet kunne begynne.
Da frokostmaten ble servert, var Skina allerede på linje med de nesten utsultede menneskene og fulgte med på hver eneste bevegelse jeg gjorde med sine vakre ulveøyne. Som de to andre løp hun etter meg (og bollene mine). Allerede nå ble tørrforen foraktet og bare litt "fint" plukket ut, men jeg var sikker på at vi ville kompensere for dette underskuddet med diverse kalorifattig godbiter i løpet av dagen. For med all trening med appetittvekkere som bestikkelse (eller vil du heller si et forslag?), må vi være ekstremt forsiktige med at Skina ikke får for mye vekt. Det ville være fatalt, spesielt for en trebent venn.
Den provisoriske søppelboksen var trolig under Skinas verdighet, for stuelaminatet vårt måtte igjen tjene som forretningsdokument. Vel, heldigvis hadde vi hamstret nok husholdningsrundstykker!
Skina beveget seg frimodig igjen mellom de veletablerte firbeinte beboerne, hun tok bare en liten omvei rundt Josy da hun prøvde å kompensere for manglende høyde med en dyp knurring. Men hun mener det ikke stygt – det hele er bare for å vise! Skina ville se gjennom dette raskt...
Dessverre startet arbeidshverdagen igjen for meg, mens Micha fortsatt hadde tatt hele 2 uker fri. Så mens jeg var opptatt med å tjene hundemat, satte Micha en genial en Forvandlet ideen til virkelighet: han bygde en sandkasse til verandaen, som, fylt med kattesand, skulle tjene som et provisorisk toalett for Skina.
Jeg kunne stole på min side av suksessen at jeg kunne ringe Skina og hun kom også for å hente leverpølse fra tuben. Hva mer kan du forvente deg på dag 1?!
17.03.2016 - Dag 2
Natten gikk stille igjen. Når alle var våkne og hadde spist frokosten sin (tørrfôret lå fortsatt i skåla til Skina), var det på tide å prøve Michas sandkasse. Som dagen før og hele natten regnet og duskregnet. Da Skina sakte ble urolig og forvillet seg gjennom stuen på jakt etter henne, åpnet vi terrassedøren og lokket på sandkassen. Først nølende med nesa i duskregnet, så målbevisst på verandaplankene i retning toalettet – etter gjentatt snusing og vending var morgensaken (små og store) unnagjort! Jippi! Hvordan komme over Sch... kan være glad! Nå forsto vi også hvorfor en konvensjonell søppelkasse ikke er egnet for hunder: Altfor liten plass til å snu.
Det skjedde vel ikke så mye hjemme mens jeg var på jobb. Skina kom inn i stua nå og da og beveget seg tryggere i sine nye omgivelser og blant de andre hundene. Om kvelden fikk hun maten fra hendene mine igjen - og se! For første gang smakte hun på tørrfôret også, og skålen hennes lyste ren som nyvasket. Til og med "gå" på verandaen fungerte igjen; Jeg begynte imidlertid å tvile på om Michas sandkasse virkelig kunne være den virkelige ultimate midlertidige løsningen. Selvfølgelig var verandaen våt av det konstante regnet (den er ikke tildekket) og når Skina gikk på sanden med de våte føttene, klumpet den seg mellom tærne og ble sittende fast. Ikke hyggelig for meg da hun spredte kattesanden over hele rommene og ubehagelig for Skina som måtte gå rundt med greiene på føttene. Jeg prøvde også å få klumpene av henne, men jeg ville ikke gjøre dette flere ganger om dagen mot henne. Så gode råd ble dyre igjen.
18/03 / 19.03.2016 - dag 3 og 4
Skina blir modigere og utforsker leiligheten; Selvfølgelig er kjøkkenet med sine deilige lukter og flotte lyder (hvis det rasler, er Skina med på festen!) av spesiell interesse. Verandaen er fortsatt hennes "hage" og sandkassen er hennes elegante toalett. Men jeg har allerede en idé om hvordan vi kan løse det slitsomme sandproblemet...
Natt fra fredag til lørdag var det en liten uenighet mellom Skina og Shunka, som et resultat av at vi plutselig kalte en husokkupant og en hjemløs for vår egen.
Skina har funnet ut at hun liker Shunkas hule mye bedre enn den fine, store, nye. Så hun utnyttet Shunkas korte fravær og flyttet inn. Vår Shunka forstår ikke lenger verden! Hulen har vært hennes tilfluktssted og elskede sovested i årevis, og plutselig blir hun kastet ut?! Hjemløs? Så Shunka ventet på det rette øyeblikket for å ta tilbake eiendommen hennes. Det falt aldri den kjære musen å bare drive Skina ut av territoriet hennes på samme måte som en ulv. En så god en. Men Shunka ventet og ventet i timevis. Skina kjente lukten av steken og forlot ikke sin erobrede bolig et sekund det meste av lørdagen! Men så ble Shunka for dum og smuldret opp i den store nye boksen. Men vær så snill med persiennene nede!
Selv å berøre Skina fungerer bedre; Jeg kan ta på henne overalt, selv på oppvasken, som hun faktisk ikke likte... man får til og med inntrykk av at hun begynner å glede seg **glad** . Jeg kan sette bånd på henne uten problemer når hun ligger ned, for eksempel i hulen hennes. Hun er mistenksom, men hun rykker ikke eller tar tak i hendene mine eller båndet. Det er et lite, men viktig skritt fremover!
20.03.2016 - Dag 5
Skina har nå tilbrakt 4. natt hos oss. Igjen sov hun gjennom - i det "gamle", erobrede hjemmet. Skina går nå rundt med kort bånd på seg nesten hele tiden; det plager henne ikke i det hele tatt lenger. Hun ser også ut til å være relativt ufølsom for støy eller støy, for selv et lavtflygende helikopter rett over verandaen fikk henne ikke på noen måte til å forlate sandkassen eller til og med gi opp virksomheten hun hadde startet.
I dag kom losjeren vår på besøk og overraskende nok forsvant ikke Skina som vanlig når en fremmed kommer. Flott, så fin jente!
Når vi sitter ved spisebordet eller når hun bare blir alene og ikke vil være for langt unna oss, har Skina valgt plass under spisebordet. Det var å forvente – det er også Shunkas favorittkrok i stua. Heldigvis finnes det flere av disse favorittkøyene, ellers hadde vår Shunka stått foran den annekterte sonen med et rådvill ansikt...
Jeg er allerede nervøs for i morgen når butikkene er åpne og jeg kan prøve ut "hageplanen min".
Holder bånd i hånden på middagen i dag - Skina var ikke så entusiastisk og likte det ikke så mye lenger. Hun ville med en gang gå til tøffkroken hennes og dumt slapp jeg båndet. Dumt feil, kommer ikke til å skje igjen. I morgen fortsetter vi!
21/03 / 22.03.2016 - dag 6 + 7
Mandag. Ny uke ny lykke. Etter jobb går jeg og handler. Jeg hadde ideen om å bygge en liten "hage" til Skina på verandaen slik at hun i det minste har litt "utenfrafølelse" til linjeproblemet er ordnet og vi kan gå ut.
Verandaen vår ligger rett over balkongen til en av våre to leietakere og har tregulv med mellomrom mellom plankene, helt normalt. Vi er imidlertid heldige at verandaen vår er en del bredere og dermed stikker ut over leietakerens. Tanken min var å legge ut kunstgress til Skina, nemlig på bakerste del av verandaen der den dryppende væsken ikke treffer fremleieren... ellers ville det vært dumt. Så til butikken og handlet. Jeg ville ha våget å drømme at noe så grusomt som plasttorv ville finne veien inn i bilen min! Men uvanlige omstendigheter krever eksepsjonelle tiltak, og den konstante kattesanden og hvite fillene i stuen min gjør meg gal. Kjøpte plenen, klippet den til og la den ut - suksess over hele linja! For en flink hund (og for en flink elskerinne **hostehoste**)!
I dag (tirsdag) fikk jeg raskt et lite tre – hva er en hage uten tre? Det ble også utforsket mye og funnet å være i orden.
Jeg byttet kjedebåndet med et vanlig stoffbånd. Vi visste at Skina hadde flere skinnstreker på samvittigheten, men raslingen av lenker på hellene gjorde at jeg fikk vondt i ørene. Først var det ikke noe problem i det hele tatt. Leiebånd er sannsynligvis bånd. Først når jeg flytter til den andre enden av snøret prøver Skina å bite den, men ikke i panikk, men nå mer halvhjertet. Et kort NEI! nok til at hun slipper båndet. Hun stopper også, selv om man tydelig ser at hun heller vil flykte til hjørnet sitt. Jeg lar ikke det skje mer og belønner min lille leverpølsejunke med denne fra tuben hvis hun ikke danser vilt i bånd, men er anspent men står stille. Det vil!
Det er vanskelig å forestille seg når du bare har hunder som bryter ut i ekstase ved synet av bånd og sele!
23.–25. mars 2016 – Dag 8–10
Det er ikke så mye nytt å melde. Vi fortsatte å øve på henne med båndet; etter det var hun alltid så opprørt at hun ikke kom ut av hulen på mange timer. Hun har også valgt nye plasser til seg selv på rommet mitt og i 2. etasje på gjesterommet – under skrivebordet mitt og oppe i gjestesengen. Hun leter bare etter flere gjemmesteder hvor hun kan holde båndet fra nakken. Jeg så etter henne i en halvtime i går og ble snart gal av frykt. Men hun kunne ikke være borte! Alt låste seg, hun var heller ikke i sine vanlige gjemmesteder. Jeg så henne i hjørnet under skrivebordet mitt - sov rolig. Den er der også når jeg sitter rett ved siden av og jobber. Jeg tar det som et positivt tegn på at Skina definitivt kan slappe av i mitt nærvær... så lenge jeg ikke tar bånd i hånden.
På den annen side blir hun veldig urolig innimellom i løpet av dagen - jeg forstår så godt at teppet faller på hodet hennes og hun vil ut! Og det gjør vondt i hjertet mitt, men risikoen for at hun stikker av utenfor eller at vi ikke får henne tilbake i huset er bare for stor. Hva jeg ikke ville gitt for et skikkelig gjerde rundt huset! Vi ønsker å starte rett etter påske, men det blir litt av en voldshandling. Må også være rømningssikker, og hvis Skina ikke en gang tenkte på å grave under gjerdet - vår Shunka er absolutt vanskelig å slå når det kommer til oppfinnsomhet når det kommer til å snike seg inn på en Isfjord-tur på egenhånd!
26.3.-30.3.2016 Dag 11-15
Skina har det veldig bra. Hun løper fortsatt veldig fort hvis jeg til og med kommer nærme henne med bånd. Hun trenger mye tid. Det er mange hjørner hvor Skina ser ut til å føle seg veldig komfortabel, og det er også deilig å slappe av bak lenestolen under varmepumpen i Josys kurv! Du må prøve alle køyer.
Tirsdag kveld var Skina på rommet mitt igjen, bakerst i hjørnet sitt under skrivebordet. Jeg har også en sovesofa på rommet mitt, som jeg bruker ofte for ikke å forstyrre mannen min når han snorker... Så jeg la meg om kvelden og la et teppe ved siden av sengen min som profylaktisk middel. Og hva skal jeg fortelle deg? Om morgenen våknet jeg – og Skina lå ikke langt unna meg på teppet! For en god følelse! Veldig avslappet og uten frykt så hun på meg med store øyne. Nok et lite, men viktig steg i riktig retning! Jeg klarte endelig å ta av meg Skinas alt for lille sele. Den har gravd seg skikkelig inn bak bena foran og bakremmen er ikke i nærheten av der den skal være på en sikkerhetssele, noe som gjør den helt ubrukelig. Jeg visste hvor følsom, til og med panikk, Skina reagerte da jeg berørte henne direkte på beltet. Godt spørsmål: Hvordan skal jeg sette en annen sele på henne? Jeg kom i kontakt med en meget profesjonell angsthundterapeut som ga meg verdifulle tips over telefon og anbefalte et halsbånd til å begynne med. Laget etter mål, bred og mykt polstret. Men i en nødssituasjon stenger den og Skina kom seg ikke ut. Målt, bestilt. Vi får se...
I tillegg er det flott vær ute, og det er nesten ikke snø igjen. Nå kan vi endelig starte vårt gjerdebyggeprosjekt.
31.3.-03.04.2016 Dag 16-19
Skina har vært hos oss i over 2 uker nå. Hun har satt seg ganske bra, synes vi. Hun er hos oss oftere og oftere, og gjemmer seg ikke lenger konstant i hulen sin i gangen, selv om hun har mulighet til å trekke seg når som helst. Hennes foretrukne sted å sove er nå på badet på dusjmatten. Så jeg satte opp en madrass og alt sengetøyet mitt på badegulvet for de neste ukene! Slik er jeg nær Skina og hun lærer å stole på min tilstedeværelse og å slappe av.
Rett før helgen var det nok en liten vinterstart, men den varte ikke lenge. Skina ble fortsatt overrasket fordi den "grønne engen" hennes plutselig var borte...
I helgen kunne jeg endelig heve min store haug med matjord – til den senere lekeplassen. I morgen ønsker vi å rydde gangen for å prøve litt lengre bånd i et lukket rom uten hindringer eller gjemmesteder. Tørrtrening - for neste VI skal hun ut for første gang!
