04.04. / 05.04.2016  Dag 20+21

I går måtte Skina for første gang være hjemme alene i mer enn noen timer. Josy og Shunka er vant til det og døser hele tiden. Med en litt urolig følelse la jeg ut på jobb; Michas første dag på jobb etter 3 ukers ferie startet tidlig klokken 04.00.

Skina gjorde pliktoppfyllende begge forretningene sine om morgenen og trakk seg deretter tilbake til sitt nye favorittsted i stuen. Josy på kontoret mitt og Shunka som vanlig i dobbeltgangen.

Jeg kjørte hjem i lunsjpausen som smurt lyn, jeg hadde ingen  Stille.  Og hva må mine forbløffede øyne se? Ingenting! Ingenting i det hele tatt! Alt var rolig og fint.  Etter jobb så jeg nærmere på stua vår. Skina var visstnok litt lei tross alt og prøvde seg på trampolinehopping. I alle fall vitnet sporene på sofaene og lenestolen om livlig bruk :-)  Men ellers var alt bra.

På kvelden startet vi vårt første ordentlige lineksperiment. Gangen ryddet, bånd kuttet i lengde, kylling kuttet opp til appetittvekkende biter (målet er kjent for å rettferdiggjøre midlene nå og da), Skina-krage satt på. For det var det jeg hadde klart i mellomtiden – å sette en krage på skatten. Jeg la merke til hvor interessert Skina så på meg på badet om morgenen når jeg vasket og gred håret. Så jeg tok tak i chokeren hennes og lot som jeg kjørte den gjennom håret mitt. Jeg gjorde da det samme med henne - "grem" henne med kragen. Og Skina likte det også etter kort tid! Så tok det lengre tid og jeg kunne skli kragen over hodet hennes. Hun holdt seg fast i hjørnet sitt eller krøp til og med inn i hjørnet, men hun gjorde ikke motstand og snudde ikke hodet bort.

Ta så på bånd. Bare lyden av karabinkroken irriterte Skina fra tid til annen. Micha var klar til å filme videoen med mobiltelefonen sin og trykket på feil knapp. Så ingen video.  Skinas «første gang» viste seg uansett å være mindre turbulent enn vi fryktet. Selv om hun løp spent fra det ene hjørnet til det andre, prøvde hun aldri å ta av seg kragen eller bite i båndet. Vi avsluttet det hele etter noen minutter – det kunne ikke gått bedre. Først tenkte jeg at hun nok ville unngå oss resten av dagen og surmule – nei! Ikke engang i nærheten. Hun holdt seg nær oss, lot oss klappe henne og tok velvillig imot ulike spiselige donasjoner. For første gang sov Skina den natten i stua ved siden av stolen min ved spisebordet. Jeg la ned et nytt teppe til henne og hei presto, hun la seg på det. Herlig.

I dag var de firbeinte igjen alene - på et tidspunkt må vi tjene maten deres! Denne gangen slapp Skina litt til: det var hår i ulike vinduskarmer som utvilsomt kunne tilordnes vår Skina, på kjøkkenet hadde papiravfallet åpenbart vært av stor interesse og tilsynelatende vakte min nyhellte basilikumgryte Skinas nysgjerrighet pga. vann i tallerkenen dryppet fra vinduskarmen og fra den skyldiges pels. Men alt er grønt! Det ville endre seg når Skina endelig kommer ut!

De høye gjerdedelene våre kom i går, de skal reises til helgen og da håper vi at Skina endelig får jord under føttene igjen. Men dette må være godt forberedt og planlagt ned til minste detalj.